chaseycakes.

chaseycakes.

Utforsker min sote verden, en bit om gangen.

Dessert Roulette: Pistachio Hvit Sjokolade Cheesecake.

Det er mennesker i denne verden som elsker en utfordring. Hvem presser seg selv. Hvem far et rush fra a prove noe helt nytt, et rush som stammer fra a ikke vite om de vil lykkes. Disse menneskene, selvfolgelig, mislykkes fra tid til annen. Men de setter stor pris pa det ogsa, og vet det som en del av opplevelsen av a presse seg selv, og nyter kunnskapen som bare kan komme fra nederlag.

Jeg er ikke en av disse menneskene.

Se, jeg liker ting som er komfortable. Jeg gjor. Det er sv rt, sv rt fa ganger jeg kan tenke pa i mitt liv, der jeg har v rt opptatt av utsikten om det uunngaelige tapet for suksess, da jeg motte en utfordring. Da jeg var et barn, ville jeg prove noe – en ny hobby, et musikkinstrument, osv. – og hvis jeg ikke utnevnte det naturlig, ville jeg bare slutte. Kom til a tenke pa det, jeg gjorde dette flere ar tilbake da jeg dode for a l re a hekle. Noen fa pinlige skjerf senere, ga jeg det opp.

Nar det gjelder baking, utfordrer jeg sjelden meg selv. Jeg har noen fantastiske og utrolig talentfulle bakervenner som stadig skaper utforlige behandler som krever nivaer av dyktighet, presisjon og talmodighet som jeg enna ikke har oppnadd. Vel, jeg er endelig klar til a bli med i klubben. Du vet, den der du gjor feil og noen ganger ser ting ut som lur, men du l rer ting underveis. Den klubben.

Jeg bestemte meg for a starte en ny baking utfordring, en spesielt designet for a presse meg ut av min komfortsone. Jeg kaller det Dessert Roulette, og premisset er enkelt. Jeg far tak i en av mine mange kokekaker, som er apen for en tilfeldig side, og hva jeg lander pa, vil jeg gjore (hvis jeg aldri har gjort det elementet for). Ingen unnskyldninger, ingen overganger.

For min forste runde med Dessert Roulette valgte jeg en kokebok som var en del av min favorittserie fra gutta pa Baked bakeri i Red Hook-nabolaget i Brooklyn, NY. Boken var Baked Occasions. Jeg blandet sidene. Jeg apnet den opp. Oppskriften jeg landet pa var Pistachio White Chocolate Cheesecake.

Fucky fuck fucking fuck.

Siste gang jeg provde a lage en ostekake, var jeg pa 20-tallet og senteret gjorde ikke koker gjennom. Faren min var snill og spiste rundt den, men jeg ble mortified. Damn som springform pan! Det var den eneste gangen ordene «smeltet ostesenter» & # 8221; var faktisk en darlig ting. Jeg har ikke forsokt a ha en ostekake i full storrelse siden.

Men ingen unnskyldninger, husk? (Gud, denne oppskriften er lang.) Dette er morsomt! (Jeg har ikke en j vla springform-panne.) Tenk pa hva du l rer! (Hva i Guds navn er «Chocolate Wafer Cookies»? Hvor kan jeg selv kjope dem?)

Uten videre ado, her er det jeg l rte.

Skallende pistasjenotter SUGGER. Hei, de sma bastardene er i et virkelig skarpt skall. Og de er virkelig sammenklemt der inne. Og du vet noe annet? Mutteren er liten. Det jeg sier er at pistasjenotter er en forferdelig masse arbeid for en ganske liten belonning. Men jeg skalde 2 kopper med dem for hand (og rev opp min tommelfinger) mens de sa pa et maraton pa «Dr. Jeff: Rocky Mountain Vet & # 8221; pa Animal Planet. (Jeg antar at jeg skal si noe godt om pistasjenotter pa dette tidspunktet, sa jeg ser ikke helt ut som en whiny brat: De er en virkelig vakker farge. Ok, det er alt.)

Chocolate Wafer cookies er en ting. Jeg sto i kafeens gang i Safeway og stirret pa a studere & # 8230; soke & # 8230; hva innebar denne oppskriften nar den krevde en & # 8220; chocolate wafer cookie & # 8221; skorpe? Var det sjokolade Nilla wafers jeg ikke visste om? Nei. De kunne ikke ha ment Oreos, eller de ville nettopp ha sagt Oreos. Dette var pinlig, og hvis det er ett sted i hele supermarkedet jeg burde kjenne som baksiden av handen min, er det kaken midtgangen. Og da landet mine oyne pa den allerste hylle, hvor glemte ting skulle do. Der var de! Kreativt kalt & # 8220; Beromte Chocolate Wafers & # 8221; (litt av en misvisende, der, Nabisco, siden selv kasserer pa Safeway stirret pa dem og sa, «Jeg har aldri sett disse for», deres eneste hensikt, synes det, skal pulveriseres i smuleskorpen. De er lik Oreos i smak, men mye tynnere og torrere. I utgangspunktet hva jeg sier her er at de tilhorer pa toppen av hylle i supermarkedet. Woof.

Sprekk er wack. Whitney sa det best, barn. Selv om jeg tok alle de nodvendige forholdsregler, sprakk overflaten av ostekake fortsatt. Damn! Jeg har na mye respekt for de som kan fa ostekakeen helt jevn. God ting, oppskriften min krevde ogsa et lag med surkrem etter bake, som fungerte som bade et tart smaksprovepunkt og spiselig spackle. Heh, heh. DE VENNLIGSTE VET IKKE! * blinker pa kamera *

Telt den tispe. Ovenpa min ostekake ble ganske brun. Det ble ikke brent, men det var for brunt etter min smak. Det burde v rt en fin, mild gylden farge, og i stedet var en dyp karamell. I fremtiden vil jeg telle toppen av ostekaken med folie 3/4 av veien gjennom matlaging, slik at toppen ikke blir morkere, og fortsett a bake. Igjen lagret lagret av romme fra roret mitt. Som jeg trengte en annen grunn til a elske fullverdige meieriprodukter.

Nar bakingen var ferdig, var jeg sa stolt. Jeg mener, se pa det! Det er sa profesjonelt! Sa kongelig! Men jeg var fortsatt redd, og var det fullt bakte i midten? Jeg tok det til jobb neste dag og inviterte alle til a komme over og ta et stykke. Jeg skjonte om det var ra i midten, ville jeg l re noe annet: Hvordan skjule en raskt voksende, terror-indusert tisse flekk foran et stort publikum. Men nar jeg skred inn i det: Suksess! Tekstur var rik og floyelsaktig, fargen var en herlig morsom pastellgronn. Alle raved. Det var veldig deilig! Jeg var begeistret!

Jeg er sikker pa at det vil bli feil under mitt Baking Roulette-eksperiment, men det foltes godt a fa en seier rett ut av porten. Jeg foler meg oppmuntret til a prove a bake nye ting. Klargjort. Sterk. I stand. Som en superhelte. Eller som en flokk med drunken frat-gutter som vandrer gatene etter en for mange skudd av Jagermeister.

La eksperimentet fortsette!

Wow! Ser fantastisk ut, og en vakker pastellgronn! Perfekt for en paske sondags dessert.

Leslie Levy sier.

Jeg elsker denne ideen, Stacey! Jeg gjorde noe som dette for ar siden, og jeg l rte mye! Ha det goy!

Jente, jeg sjekket ut noen gamle bokmerker og fant dette. For morsomt og fantastisk. Savner deg og din sans for humor. Jeg skulle onske jeg kunne ha smakt den ostekake (yum).

Legg igjen et svar Avbryt svar.

Jeg er Stacey Chase. Jeg er en baker, fotograf, verdensreisende, og elsker av katter og sjokolade. Jeg maler aldri vanilje ekstrakt. Vil du vite mer?