Gescheurde meniscus og ander meniscus skade.

Gescheurde meniscus og ander meniscus skade.

Ved fotballspillere kommer meniscusblessures relativt ofte for. Derfor kaller man det ogsa ofte en fotbalknie. Og hoyere hoyere belastning, desto storre er risikoen. Der er det mange betalte fotballspillere tidlig eller senere. Pa denne siden leser du alt om meniscusskade.

Tatt menisk.

En knie har en inn- og utendorsmenisk. En menisk er en skive av soepel kraakbeen i form av en halv manen. De innen- og utenmennesker sorger for:

Den oppfanging av trykkbelastningen i kne.

Stabilitet i kneet. Feeding of the gewrichtskraakbeen. Smoring av kneen.

Oppsta meniscus skade.

Som fotballer gjor du mange kap- og draaibewegingen, som ofte med stor kraft utfores. Hvis du kjenner en kraftig dreibeveging, kan det oppsta en menisk skade. Hvis du fot med dine underben enn for langt utover i forhold til overbenet, blir det vanligvis skadet pa innemuskelen. Hvis du drar underbenet for langt innover, sa kan de utvendige mennene bli skadet. De innenmeniscus blir mye mer skadet, fordi denne stevig fast sitter pa knutepunktet. Dette gir meniskene mye mindre med nar uventet stor kraft blir utovd. Ved en verstuiking av knie med skader av bandapparatet kan det ogsa bli skadet pa en menisk.

Nesten akutte meniscusblessures er ogsa meniskusblessninger som dannes gradvis. Dette er en slags stoffmoeheid; sma hudskader i menisken som forarsaker klager.

Hvordan kan en meniscus skade bli funnet?

Hvis du knyter etter en tilfeldighet neste dag er det svelget, eller hvis du kjenner etter at fotballen ofte er tykk, kan det v re en meniscusblessure. Ogsa hvis du ikke har det bra, kan du boye eller strekke, om du star pa plass, eller det gjor vondt, det kan tyde pa en menisk skade. Men diagnosen kan bare bli satt pa grunnlag av dine klager, kroppslig undersokelse og noen ganger nodvendig tilleggsundersokelsesundersokelse (MRT)

Hvordan kan en meniscus skade bli behandlet?

Hvis kombinasjonen av dine klager og resultatene ved fysisk undersokelse utvetydig tyder pa en menisk skade, trenger ingen MR-undersokelse. Du kan da direkte pa opptakslisten for en kikkoperasjon bli satt. Hvis en kj re er virkelig pa plass og dette ikke kan loses, ma kikoperasjonen i lopet av noen dager skje. Dette for a odelegge kj rligheten i kneet.

Kijkoperatie.

The purpose of a viewing operation is to minimize damage to the knee joint and to maintain as much of the damaged meniscus (and thus of its function).

Under kijkoperasjonen fjernes man den tomte delen av menisken. En annen mulighet er at kirurgen prover a binde den skadede delen. Dette gjelder for eksempel av den typen meniscusscheur, den sted hvor skuren er, hvor stor er skuren og andre skader i kneen.

Revalidatieprogramma.

Hvordan en fotballer etter en kikkoperasjon er forskjellig per person. Dette gjelder blant annet av typen meniscusscheur, ekstra skade i kneet (krakbeen, bandapparat), virkematen og reaksjonen pa rehabilitering. Det revalidasjonsprogrammet er derfor tilpasset og ma v re planlagt. Een goed revalidatieprogramma:

Ma v re fleksibel. Har realistiske malstillinger. Ma tilpasses til de egenskaper og muligheter hos fotballeren. Krav til teamwork av surgeon, fotballer, fysioterapeut, forsorger og trener / coach. Kent ingen tidsdruk Behandlere, trener og trener ma ta hensyn til reaktionen fra knepskiven ved oppbyggingen av belastningen. Hvis du gar over til en hoyere belastningsniva, og du kjener vondt eller sveller, hold deg sa midlertidig pa det nivaet av belastning som du knytter godt til.

Det revalidasjonsprogram ved en meniskoperasjon bestar av en rekke faser:

De perioden for operasjonen.

For operasjonen ma du ha knep og muskler i sa optimal mulighet. Onsker du bedre kondisjon, desto raskere utloper din forlengelsesprosess etter kijkoperasjonen. I denne fasen prover man derfor a svulme sa godt som mulig a bekjempe. Det blir ogsa sett pa hvordan du best kan holde styrken pa dine overbenenspier. Og noen ganger kan du via alternative treningsformer (som sykler og akvarier) jobbe med din generelle tilstand.

Den perioden direkte etter operasjonen.

Direkte etter operasjonen prover man a bekjempe smerten og a redusere svellingen. Meestal far du i lopet av de neste ukene etter operasjonen antistoffer og smertestillende medisiner. Her kan du knie ofte igjen raskere normalt bevege seg. Ogsa har du mindre sist van zwellingen og far du raskere din spierkracht tilbake. Den svelling blir videre bestroket med ijspakkingen og elastiske trykkforbindelser. Nar smerten og svellingen avtar, far du bedre kontroll over deg og kan du ga videre i rehabiliteringsprosessen.

Det skjer i lopet av denne tiden, vanligvis med hjelp av en (idretts) fysioterapeut. Direkte etter operasjonen gar du videre pa krukken, hvor du far fullstendig avlastning. Du kan du knie (mott krukken) igjen ga belasten, als:

Du har v rt strakt kan lofte. De smerter og svellingen er nesten helt vekk. Du har nok spierkrak og styring av deg. Hvis du kan ga uten smerter, kan du kaste bort (vanligvis etter en til to uker). De krachttraining bestar i hovedsak av statiske, spierversterkende ovelser.

Krachttraining.

Hvis du kan utfore den statiske kraktoppl ringen, kan fysioterapeut overfore til dynamiske former for kraktrening. I denne fasen gjor du forst oppl ring i en lukket kjole (blant annet benpress). Vervolgens belastet i en apen ketting (benforlengelse, hamstringcurls) og endelig ogsa belastet i en lukket ketting (blant annet squatten).

Funksjonelle ovelser.

Hvis du er fullstendig og smertefri, kan du bevege deg, og du har en sterk styrke pa 4-hjernen, og du kan begynne med funksjonelle ovelser. Funksjonelle ovelser er blant annet bikes, aquajoggen, balanseforemal og utgangspass.

Tilbake til fotball og vedlikeholdsbehandling.

Den siste fasen av din revalidasjonsprogram begynner med a gjenoppta lopstraining. Forst gar du joggen og gjor deg rolig i en rett linje. I tillegg jobber du med din looptechniek. Etter en lang tid, vil du gradvis oke lopestigheten, og du kan ogsa trene din trening. Deretter fortsetter du treningen motte ballen: passe, trappe, drible med ballen, drev med ballen og trene av kap og dreiemoment.

Fortsett kan du gradvis bli med pa gruppestrengingen. Forst gjor du bare lette kombinasjonsovelser. Deretter ogsa de sv rdere kombinasjonsovelsene, og deretter kan du ga med i partispill. Uiteindelijk kan du via invalbeurten igjen fullstendige kampene spille. Det er veldig vettig i denne fasen ved a ga med kraktrening og stabiliserende ovelser for deg.

Hvordan kan du fa en menisk skade?

Meniscusletsels er lang ikke alltid a forebygge. Men det er noen ting du kan gjore som fotballer for a begrense muligheten for en menisk skade:

Sorg for godt pa tilstanden til spillvelden tilpassede fotballsko.

Fotballhoyd konsentrert og la det v re godt a se hvor dine motstandere og medspillere befinner seg.

Ta ingen unodvendige risikoer i en kamp. Sa er en glidende takle en nodmaatregel, som du med unntak skal utfore, og ikke pa midtveien.

Fair play: vis respekt for din motstander og spill etter spillets hensikt og spillreglene fra KNVB.

Benytt ekstra oppmerksomhet pa balansefotene for det kniegewricht (se FIFA 11-programmet). Dette gjelder sikkert for spillere som allerede har en verstuiking av dette samlingen oppnadd.

Sorg for en god revalidering etter en tidligere gjennomfort knepinnsats med s rlig oppmerksomhet mot utviklingen av god styrke fra overbenenspieren og en god balansebehandling av kneet.

De voetballvereniging moet tenslotte zorgen voor een goede onderhoud van de velden. Spesielt ma dette v re tilfelle at feltene er like.

Sportzorg.nl er den forlichtingswebsite for alle sportsarbeider i Nederland. De opplysninger pa Sportzorg.nl kan ikke anses som en erstanger av konsultasjon av en behandling av en (sport) kunst. Vi vil understreke at du ved tvil om helse, behandling av medisiner alltid skal ta kontakt med deg (sport), spesialist av apotekeren. Sportzorg.nl kan ikke holdes ansvarlig dersom informasjonen ikke fullt ut tilfredsstiller korrekt, fullstendighet eller effektivitet. Bruk av informasjonen skjer helt pa grunnlag av egen risiko hos brukeren.

Hold deg oppdatert med tips og artikler om alt for a v re i stand til a sport og skade.

Har du en foresporsel for sportspersonen om for eksempel en skade pa en artikel du har lest? Bruk deretter kontaktformularet.